Sosiale regelbrytere

Mitt første blogginnlegg skal handle om atferd i sosiale medier. For det er få ting som overrasker meg mer enn hva folk tror er greit og ikke minst interessant å broadcaste til familie, nære venner, naboer, bekjente og bekjentes bekjente. For det finnes noen regler for hva man bør dele på Facebook, eller rettere sagt, det finnes noen regler for hva man ikke bør dele i sosiale medier. Regelbryterne havner ofte i en av de underliggende kategoriene:

De overlykkelige: Å skrive at kjæresten er verdens beste kjæreste hver eneste dag er ikke bare dørgende kjedelig å lese, men også en så personlig følelse at andre mennesker har vanskeligheter for å identifisere seg. For jeg elsker ikke Torben og aner lite om hva slags fantastiske kvaliteter Torben har trukket ut av ermet for å kvalifisere seg til merkelappen verdens beste kjæreste. Og hva med oss andre som synes at fyren vi våkner opp til hver eneste dag ikke er verdens beste kjæreste men bare helt ålright, har vi blitt snytt for verdens beste kjæreste? Står Bente og Torben der og peker Facebook-nese til oss og gosser seg over at de har funnet den ultimate lykken som vi andre bare drømmer om? Eller har Bente banka Torben dagen før og håper på at verdens beste kjæreste ikke pakker sekken sin og flyr ut døra? Hva er det vi skal like her? Den krampeaktige lykken eller den mulige ulykken?

De betydningsfulle: Dette er spammerne, de som bruker sosiale medier som en slags personlig aktivitetslogg over absolutt alle hendelser i sitt liv, hva de spiser til middag, hvor gode og mette de ble av middagen, hva de trener og når og hva de føler etter å ha trent. Alt de gjør er viktig å dele og høyst relevant for alle andre. Spesielt når det er noe nytt med barna, må dette nøye dokumenteres i ord og bilder. Jeg var med når Maja fikk sin aller første bleie på, den hun fikk et voldsomt utslett av, jeg var langt inne i gapet til Maja når hun fikk sin første tann, jeg vet at Maja gråt første dagen i barnehagen etter ferien for hun savnet mammaen sin sååå mye. Spør meg gjerne ut om Maja, jeg ser henne minst tre ganger hver dag. Spesielt er jeg glad for å se Maja når nærbilder av skader, utslett og sår skal vises frem slik at støtteerklæringer kan innhentes. Når Maja vokser opp, kan hun glede seg over de samme bildene og tenke at der ute, i den evige digitale loggen, der ligger bilder av hennes aller første øyekatarr.

De overfladiske: Så har du hun som synes det er helt naturlig å legge ut bilder av seg selv innsmurt med ribbefett på den solbrune kroppen drapert utover et svaberg ikledd verdens minste bikini og verdens største solbriller med siste nummer av Vogue sånn tilfeldig i hånden. Eller han i baris med en øl (flaske) i hånden og vind i det solblekede håret mens han styrer ville hestekrefter gjennom livlig sjø. Vi har sett såpass mye reklame i vårt liv at vi raskt forstår at dette er bra greier, slik burde vi strengt talt se ut på en helt vanlig sommerdag vi også. STATUSoppdateringene varsler om et særdeles misunnelsesverdig og spennende jetset liv der accessories varierer i takt med omgivelsene. Men man kan fort bli forvirret her og tro man har liket det samme bildet flere ganger. For tar man bildene i nærmere øyesyn oppdaget man dog at det som aldri varierer, det er ansiktutrykket. Visste man ikke bedre, kunne man mistenke at hele Facebook profilen var et eneste stort Photoshop prosjekt basert på en look; løft haken ørlite arrogant, legg hodet litt til den ene siden for du er jo ingen bitch, smil litt overrasket med åpen munn for du er jo leken og uforutsigbar, men ikke vis for mye av tannkjøttet for du er ingen klovn, åpne øynene bestemt og stram forsiktig øyemusklene for et intenst, blikk og hev øyenbrynene en anelse…og der er du!

De impulsive: Sist men ikke minst har vi gjengen som gledelig øser ut med sine politiske meninger, spesielt innenfor lite sensitive temaer som innvandring, abort, homofili og religion. Denne gjengen er heller ikke flaue for å dele sine personlige bekymringer rundt sitt eget samliv, arbeidsliv og iblant underliv med deg. Disse problemene endrer seg fra dag til dag, slik at verdens beste kjæreste også fort kan dukke opp mellom alle bekymringene og redde dagen. Ikke så sjelden hender det at disse menneskene kan rapportere om et vanskelig arbeidsmarked der det er helt umulig å bli innkalt til intervjuer. Man må for all del aldri finne på å like eller komme med støtteerklæringer fordi disse menneskene deler som bakterier. Får de respons blir et innlegg fort til to, to til fire og så blir man til slutt nødt til å gå til drastiske defriend-tiltak som kan få dramatiske konsekvenser i etterkant.

Man trenger ikke være gudsbenådet for å forstå hvordan man skal oppføre seg i den sosiale cyberspace, det handler bare om å gjøre seg noen vurderinger; hvem er det jeg deler dette med, hvor aktuelt er det for de jeg deler det med og hvilke konsekvenser kan det ha for meg at det er tilgjengelig. Frastå fra å bli en sosial regelbryter så kanskje dukker det opp et jobbintervju eller to en vakker dag..

Leave a Reply