”Vil du ha bind kort?” nærmest roper dama i kassa. Jeg ser ned på rullebåndet mens Libresse og Tampax seiler forbi foran meg. Søren, jeg skulle valgt den andre kassen likevel.
Jeg burde skjønt at damen med de ondskapsfulle små griseøynene kom til å dra mensenkortet, selv med mine strategisk plasserte God Morgen yoghurt, banan og tyggis for å dra oppmerksomheten bort fra handelens egentlige hensikt. Hvis man kjøper BARE bind og tamponger, da haster det, det tenker folk. Men hvis det er en del av en kjempestor handlekurv, da glir det så lett inn sammen med det andre. Men jeg hadde jo ikke tenkt til å gjøre storhandel i arbeidstiden bare for å kamuflere produkter som nesten halvparten av befolkningen er avhengig av. ”Nei takk” svarer jeg demonen som sitter og skanner varene mine.
”Hvis du kjøper mye bind og tamponger kan det lønne seg å få seg et bind kort” fortsetter hun muntert mens et tilfreds smil tegner seg i de smale øyekrokene. Hvis du kjøper MYE bind og tamponger??? Jeg merker et lite dytt i ryggen fra køen bak meg som tetter seg slik at flere kan få meg seg ordvekslingen og ordentlig beskue den kjempemenstruelle blonde kunden som storforbruker bind og tamponger. ”Nei takk” svarer jeg igjen med en tydelig irritasjon i stemmen mens jeg borrer øynene mine inn i hennes blasse gråblå. Vi stirrer på hverandre som to ville dyr som måler muskler nå, kassadama og jeg. Jeg føler at jeg har henne. Hun tenker seg om før øynene hennes brått blir fuktige og hun gir meg sitt mest sårede ansiktsuttrykk og sier med sin søteste pikestemme” Det var bare et spørsmål”. Hun kunne like gjerne lagt til ”frøken PMS” på slutten av den setningen for det er det køen bak meg tenker. Jeg ser det på dem idet jeg hektisk stapper God Morgen og jordbærtyggis ned i en pose.
En null til kassadama på Kiwi