Store stjerne

Du har sluttet å se etter vennlige blikk. Men stirrer intenst på din sorte gitar. Din sang så ukjent, din tanke så fremmed. Også lærerne synes du er for rar. Så teit i klærne, store stjerne.

Du er elektrisk der oppe på scenen. Puls i hver tone, sannhet i hvert ord. De roper ditt navn, kan du kjenne det bruse? De synger din tanke sammen i kor. Så unik en hjerne, store stjerne.

De følger deg trofast, de skriker, de krever “gi dagene mening og livet melodi!” Forventninger og beundring kveler “vær alt vi ikke er, vær alt vi vil bli” Du vil så gjerne, store stjerne.

Du har sunget din sang i fillebiter. Øyne uten lys, stemmen uten hvin. Til det du vil skape, vil ingen lytte, musikken er ikke lenger din. Mistet din kjerne, store stjerne.

Du er ikke lenger der oppe på scenen, men på jakt i din egen fantasi. Små vinduer av lykke på tungen. Ensomhet utkledd som fyrverkeri. Så langt i det fjerne, store stjerne

Du har sluttet å se etter gjenkjennende blikk, men prater ustanselig med din gitar. Fremmede stemmer i fengslet hode, geniet som du ikke fordrar. Du gærne, store stjerne.

 

Shine on you crazy diamond..