En lov for pingler

Janteloven. En lov som vi har adoptert som en del av den norske kulturen og folkesjela, nesten som om vi er litt stolt av den. Vi tror på en måte at den gjør oss mer empatiske og genuine.

Men er det ikke nettopp det den ikke gjør når vi i jantelovens ånd sanksjonerer medmennesker som stikker seg ut eller når vi bader oss i andres ulykke? Vi elsker talkshows der målet er å lage humor på andres bekostning. Eller programmer vi ser bare for å nyte hvor smarte vi føler oss når vi ser hvor dumme andre mennesker er. Vi er kjapt på tastaturet dersom noen skulle ytre utradisjonelle meninger. Flinke elever må for guds skyld ikke premieres men tildeles merkelapper som “streber” og “nerd”. Entreprenører kan ikke ha andre motiver enn grådighet og de som gjør det stort de mener vi har hatt flaks.

Er det ikke denne loven som gjør at vi nordmenn må ha promille for å kunne prate med folk vi ikke kjenner. Som gjør oss gjerrige på å dele ut komplimenter og dårlige på å motta dem. Som gjør at vi ikke promoterer våre egne evner og takker høflig nei til vekstmuligheter av frykt for at vi ikke er kvalifisert.

Det ligger liksom en status i det å ikke fremheve egen suksess. Selvskryt møtes med hevede øyenbryn. Hva slags selvfølelse resulterer dette i? Det er best å ikke stikke hodet frem. Hva gjør det med mangfoldet, individualiteten og toleransen vår?

Stadig vekk kommer Jante på besøk hos meg også. Det er helt greit. Problemet oppstår først når jeg ikke identifiserer trollet, men gjemmer det bak gode intensjoner. Mens det egentlig handler om en slags feighet. Redsel for å stå alene om noe, redsel for å ikke strekke til eller nå opp. Så er det frykten for å bli utsatt for andres Jante. For hvordan kan jeg tro at noen er interessert i å lese mine skriblerier? Hvem er jeg som tror at jeg kan uttale meg om janteloven i Norge uten å ha blitt anerkjent som nasjonal synser med master i sosiologi?

Det er tryggere å gå i takt. Men hvis vi alle spiller på samme instrument, hvor blir musikken av?

Jeg ønsker meg jo heller ikke et samfunn av cowboyer uten selvinnsikt der middelmådighet applauderes og det går inflasjon i komplimenter, men jeg tror fint vi kunne sparke janteloven ut av nordmannen og fortsatt være milevis unna høy på pæra.

Skjønnhetens pris

“Hæhæi og velkommen til Beauty Clinic” sier en ung liten snelle med ferskenhud og tungt sminkede øyne. Annenhver måned unner jeg meg den luksusen det er å ta en ansiktsbehandling. Da speider jeg febrilsk på Groupon etter dealer som gir meg følelsen av å ha gjort et kjempekupp idet jeg går ut av salongen og ansiktet kjennes ut som det er smurt inn med mirakelfett . Derfor er jeg også innom ganske mange forskjellige salonger og denne uken var det Beauty Clinic.

Jeg får vite at hun som skal behandle meg heter Sabrina og at Sabrina skal hente meg i Recreation Lounge etter at jeg har tatt på meg badekåpe og Beauty-tøfler. Jeg liker å være i Recreation Lounge, det sildrer vann fra veggene og det spilles musikk med naturlyder. Jeg drikker iskaldt kildevann, spiser oppskåren frukt og leser blader med pene og sunne mennesker. Jeg føler meg veldig avslappet. Derfor blir også overgangen stor når Sabrina plutselig kommer inn, sier navnet mitt og jeg snur meg og ser rett på et illrødt fjes fullt av store flak med flass. Min forfjamselse gjør at jeg roper “nei!” et utbrudd som jeg så sliter med å forklare Sabrina uten å måtte påpeke det overraskende ved det førstegrads forbrente ansiktet. Men Sabrina er profesjonell, lar temaet ligge og henter meg inn ved å fortelle litt om behandlingen jeg skal ha mens hun geleider meg inn på rommet der det hele skal skje.

Mens Sabrina renser ansiktet mitt med syre snakker vi litt om huden min og hva som virkelig kan gjøre at den holder seg ung og frisk. Det er mye lettere nå når jeg kan lukke igjen øynene og ikke trenger å se på flassingen. Sabrina kan selvfølgelig se alle de skjebnesvangre feilene jeg har gjort i min daglige ansiktspleie. Mens jeg smører øyekremen rundt øynene er det riktige å prikke den forsiktig på fra innerst ved øyekroken, rundt og opp til globallinjen. Det er nok derfor jeg opplever at de små øyerynkene mine ikke blir færre forklarer Sabrina. Jeg er heller ikke flink nok til å peele huden min, noe som resulterer i at huden ikke fornyer seg i raskt nok tempo, det er en klassisk feil veldig mange gjør. Det er godt å vite at det ikke bare er meg som gjør feil. Sabrina begynner å dampe ansiktet mitt mens hun gir meg nyttige råd for hva jeg nå må gjøre for å rette opp skaden. Først og fremst må jeg ligge unna alkohol, røyk og sol. Det er et slag under beltestedet. Røyk er null problem og jeg kan alltids bruke en solhatt, men ingenting kan erstatte gleden ved kald sprudlevin på en varm sommerdag eller tung rødvin mens snøen laver ned utenfor. Så må jeg sørge for å få nok søvn og drikke masse vann hele tiden, gjerne stå opp og drikke litt vann i løpet av natten også. Siden jeg jobber i et kontorklima der luften er tørr, må jeg huske å spraye ansiktet et par ganger om dagen med vann tilsatt en spesiell type Tonic som gir masse fuktighet. Ansiktet bør renses to til tre ganger om dagen, peeles et par ganger i uken etterfulgt av ansiktsmaske. Hver dag, før jeg legger dagkremen min på, bør jeg bruke et serum som skal gi huden vitaminer og mineraler. Etter serumet og dagkremen må jeg legge på en høy solfaktor for maksimal beskyttelse. Så en primer som skal sørge for at sminken blir jevn og sitter godt. Til slutt kan jeg legge på en foundation, helst en som er laget av bare mineraler som skal påføres i sirkler med en spesiell naturkost. Om kvelden erstattes dagkremen med en nattkrem med behandlende egenskaper som skal sørge for at huden restituerer seg etter all miljøpåvirkningen gjennom dagen. Alt dette finnes selvfølgelig i den lille shoppen de har rett til høyre når jeg er ferdig med behandlingen.   

Idet Sabrina går inn i fasen med å fjerne urenheter påpeker jeg de irriterende pigmentflekkene jeg har fått i ansiktet de seneste årene. Sabrina innrømmer at hun har sett dem og at de enkelt kan fjernes. Har jeg vurdert laser? Hvis jeg ikke har lagt merke til det, så har hun nettopp gjort det samme selv. Jeg har ikke vurdert laser men jeg vurderer det jo veldig merker jeg idet jeg skotter opp på ansiktet hennes. I fire uker kommer jeg i så fall ukentlig og får brent bort øverste laget av huden. Det blir selvfølgelig en brannskade og jeg må prioritere bort en del sosiale aktiviteter i den perioden da det kan være litt sjenerende med rødheten og den etterfølgende flassingen. Men jeg kommer til å føle meg helt fantastisk etterpå, masse påfyll på selvfølelsen.

Mens jeg skriver dette har jeg ansiktet dekket av en fuktighetsgivende maske jeg har laget av avocado etter oppskrift fra nettet og nyter et stort glass rødvin.